London - nøkkel bak islamsk terror Mens Saudi Arabia betaler for gilde

av Per-Aslak Ertresvåg

 

Med støtte fra USA og Israel, og med regionale politiske partnere som Saudi Arabia, har Storbritannia rekruttert og  organisert, finansiert og væpnet de islamske terroristene som skremmer Europa og sprer frykt  utover den vestlige halvkule. Målet er å etablere en Ny (islamsk) Orden for Midt-Østen. Les: britisk, hegemonisk kontroll av Oljen i området. I motsetning til vanlig populær oppfatning, har i virkeligheten  hverken britene eller Chatham House avviklet det britiske imperiet. Med politiske, diplomatiske midler, press, manipulering og militærhjelp, har britene målbevisst hatt som siktepunkt at de skulle gjenvinne fullt eierskap til oljen i området. For vel 100 år siden lå store deler av Asia under britenes overherredømme. 

Balkanisering

    Imperiet, i første rekke Midt-Østen med oljeressursene, skal under den britiske krone. Britenes lange erfaring viser dem virkemidlene for å gjenvinne kontrollen: spille stammer og land ut mot hverandre. Strategien er balkanisering. Siste eksempel er Libya. I dette landet hadde Kina investert milliarder innen oljesektoren. Etter opprøret der, havnet alt i hendene på England og Frankrike.

 

    Sentralt i opplegget står en anglo-saudi  avtale fra 1985 mellom Riad og London: (Al Yamah:  et enormt, privat fond for  de hemmelige britiske tjenester ble etablert. Samtidig sikret britisk våpenindustri  varige leveranser i bytte mot olje og flere nye fondsmidler. Saudi Arabia var fra dette øyeblikk den største og viktigste sponsor bak terroren, operativt styrt og designet av britene.

 

     Bak Saudi Arabias hensikt  med denne storstilte finansieringen ligger deres egen megaplan, med både  religiøs tennsats og eksplosiv politisk rekkevidde:  det er å utbre wahabismen og salafismen, landets egen sekteriske fortolkning av islam,  ikke bare beregnet for arabiske land, men langt videre enn det. Både Europa og Afrika er utpekt som byttedyr.

    Om dette skriver den litauiske journalisten Daniel Estulin i sin siste bok, Fuera Control (Utenfor kontroll). Editorial Planeta, Barcelona 2015. Med erfaring som agent i kontraspionasje under Sovjet, utga han for få år siden, etter 15 års etterforskning, først boken Club Bilderberg, deretter andre titler som alle vakte oppmerksomhet. Med bøker i over 40 land og  opplag på over 6 millioner eksemplarer, er forfatteren forlengst blitt en skattet foredragsholder over store deler av verden.    

    Den massive, detajrike mengden av referanser er i vesentlig grad hentet i dokumenter fra blant annet undersøkelser i Senatet i USA og andre offisielle amerikanske kilder,og ikke minst utstrakt i bruk er Executive Intelligence Review, et «halvoffisiøst»  tidsskrift som dekker de hemmelige tjenester i USA. 

En uhørt begivenhet

    For å skjønne noe av dette geo-socio-politiske kart som  forfatteren tegner opp, kan en leser ta utgangspunkt i en nesten uhørt  begivenhet som inntraff sommeren 1991.Da vedtok Englands sentralbank, Bank of England, å stenge en av verdens største handelsbanker, International Bank of Credit and Commerce.(BCCI).

    Anklagen var at banken, med bidrag og aktiv deltakelse av CIA , MI6 og andre «Intelligence»- organisasjoner, drev en storstilt kriminell virksomhet, som omsetning av narkotika, hvitvasking av kapital, skatteunndragelser,  handel med våpen, organisering av illegal immigrasjon, oppkjøp av banker og boligkomplekse i flere land, og  ikke minst, terrorisme.

     Banken eide en nøkkelrolle  i en kompleks allianse  som omfattet  hemmelige tjenester i flere land, CIA, Mossad, MI6, internasjonale gigantbedrifter, narkotrafikanter, internasjonale bankierer, høyere funksjonærer i regjeringskretser og ledere i 73 land, «et intrikat korporativt nettverk».

    Allerede året etter dette hadde en underkomité i Senatet  i USA gått saken nærmere etter sømmene og ble særlig opptatt av hvilke mekanismer  BBCI  anvendte i bestrebelsene på å skjule disse forbrytelsene: nettverk av stråmenn og falske finansselskaper, dokumentforfalskning, bestikkelser, trusler og tilbakeholdelse av  vitner og  eget personale med priviligert informasjon, for å hindre intervensjon fra regjeringer.

    Komiteen merket seg også den forbausende nære forbindelse som eksisterte mellom  lysskjy forretningsvirksomhet og noen av de mektigste aristokratiske familier i UK.

Hvordan tjene milliarder

    I en tiårsperiode etter at Sovjetunionen trakk seg ut av Afghanistan skjedde en eventyrlig kapitalisering  av  den engelske bankens virksomhet.  Med 2.5 millioner dollar som innsats i 1972, økte egenkapitalen til 4000 millioner dollar i 1980 og deretter til 23 000 millioner i det øyeblikk Bank of England slo til. Denne kapitalen  forsvant  senere underveis til ukjent sted.

    Men da hadde BBCI allerede  etablert  to nye operasjonsbaser bl.a.i Sveits, én i det karibiske området og i Mexico. Overføring av kapital fra denne og en rekke andre banker til  stadig nye terroristgrupper, økte hele tiden.     Overskuddene havnet  i London. Og moderlandet tok imot. The Hongkong and Shanghai Banking Corporation (HSBC) var et annet tradisjonelt sentrum for koordinering av  trafikken med heroin i Asia og ble helt til slutten av 90-årene det foretrukne valg for hvitvasking og annen forbryterisk virksomhet. Halvparten av alle inntekter imperielandene sendte til London i forrige århundre, stammet fra Indias opiumsmarker.Og alt dette fortsetter, med andre produsenter.        

    I følge Daniel Estulin ligger det mektige navet for all trafikk og fjernorganisering av de islamistiske terrororganisasjonene imidlertid godt vernet i Englands gamle protektorat Dubai, og heter The International Finance Center of Dubai (DIFC) innviet i 2005. Fleksibelt, uten restriksjoner og unødvendige spørsmål, flyter kapital ut og inn i alle himmelretninger.

    Dubay, et turistparadis, tiltrekkende for spekulanter på boligmarkedet, full frihet for alle tjenester, for alt som kan kjøpes, mennesker, våpen, terror. En del er beskrevet i boken »McMafia - Forbrytelser uten grenser» av Mischa Glenny.Mer generell informasjon kan hentes fra Rachel Bronsons  Thicker than Oil: America´s Uneasy Partnership with Saudi Arabia.

Fortjeneste for alle

    Også de internasjonale bankene i Dubai soper inn store penger i denne putrende gryta:  Abbay National Offshore, HSCB,  San Marino, ABN Amro, ANZ Glindleys, BNP Paribas, Banque de Caire, Barclays, Dresdner og Merill Lynch.

     Innvielsen av DIFC skjedde samme året som opiumsproduksjonen i Afghanistan steg med 230 prosent. Økningen i den amerikanske sonen i Afghanistan  ble rekordaktig de nærmeste årene. Idag kommer 80 prosent av  opiumsproduksjonen i verden fra Afghanistan. Fortsatt i følge FN, har overdoser kostet livet til én million av landets innbyggere.

    Både Al Queda. Boko Haram, Hezbola og Hamas og i dag ISIS,(sammenslutning av terrorceller fra Irak og Syria) utnytter tilførselen av narkotika fra sonen, beregnet til omlag 1300 millioner US-dollar årlig ifølge, FN

     Intet av dette ville vært mulig dersom ikke CIA, MI6,  israelske Mossad og pakistanernes ISI sammen hadde vedlikeholdt transportrutene for flommen av narkotika og beskyttet sentrene for hvitvasking av pengene,       

    Den omfattende og ekstreme fattigdommen i Bangladesh har skaffet et rikt tilfang av unge rekrutter til terrorisme.

     Med gratis mat til tomme, unge mager og massiv indoktrinering i wahabismens uovervinnelighet og bidrag til framtidig lykke, dyrkes fram hatet mot alle fiender i Vesten    

    I  en studie «Hinsides Al Queda - Tilintetgjørelsen av terroristers univers» signert den amerikanske tenketanken RAND, reflekterte en oppnevnt  gruppe  eksperter knyttet til US regjering,  over turistmassakren  i Luxor 17. november 1977 hvor 62 mennesker ble drept av Gamaa al Islamiya.  

    I sine refleksjoner stiller forfatterne av rapporten tvil ved britiske myndigheters visdom ved å hilse de politisk  lederne bak  terroraksjonen velkommen til asyl i UK. De var ikke de eneste terrorister som fredelig og fritt kunne slå seg ned i den gamle imperiehovedstaden.

    Gjentatte forsøk fra Egypts regjering om at gjerningsmennene skulle utvises ble møtt med absolutt taushet av både konservative og Labour-regjeringer, ifølge rapporten.

London - moskeenes by

    Helt siden India rev seg løs fra  det britiske imperiet etter 2. verdenskrig, har det bodd tusenvis av både indere, pakistanere og andre  etniske minoriteter fra det resterende samveldet i London. Estulin ramser opp navn på en rekke   terrorledere med fast bopel der, sammen med sine familier.      

    Skapt av denne tunge invasjonen av folk fra Midt-Østen, har  Saudi Arabia i løpet av årene bygd et utall av moskeer i»Londresistan» for spredning av wahabismens budskap. London er blitt selve episentret for terroristers møter, planer, handlinger.                                

    Eksekutørene bak terrorangrepet på undergrunnsbanen i London var englendere og bosatt der, alle av pakistansk opprinnelse.

    Kort tid etter  den nevnte Luxortragedien, offentliggjorde utenriksdepartementet i Washington, i samsvar med en ny  lov mot terrorisme i USA, en liste på 30 organisasjoner som var forbudt på amerikansk jord. Blant navnene som sto på  forbudslisten hadde seks lovlig opphold i England:  Al Jihad, Hamas, EIIL, ISIS, Kurdisk KK og de Tamilske Tigre (Tamil Eelam).

    I tillegg til disse grupperingene nevner US utenriksdepartement 16 terrororganisasjoner som mottar støtte fra London i form av finansiering, militær trening eller logistikk.        

    Etter at den russiske hærens okupasjon av Afghanistan var slutt (1979-1990) ble tusener av leiesoldater som kjempet der mot russerne,  spredt vidt omkring,  i Algerie,, Libya, Syria, Jemen, Somalia, Eritrea, Tjad, Mali, Sudan, Nigeria, Filippinene, Irak, Thailand, India, Indonesia, Bangladesh, Sri Lanka, Pakistan, Saudi Arabia, og som medlemmer av Al Qaeda og ISIS.

    Både regjeringen i USA, Kongressen og de juridiske myndigheter, er  innforstått med hvilken rolle Saudi Arabia spiller, også sammen med USA,  når det gjelder utviklingen av terror i verden.

 11. september 2001 i USA

    Slik har både regjeringen Bush og Obama hele tiden visst  at  terrorhandlingen 11. september 2001 i New York,  hadde  utspring i Saudi Arabias hat til USA og bak saudiaraberne, britene, utledet av kontrakten Al Yamamah  mellom de to landene.  

    De amerikanske advokatene til ofrene for attentatet, har i årevis med vedholdende energi forsøkt å  reise erstatningssøksmål mot Saudi Arabias  regjering.  Forsøkene er blitt motarbeidet og stanset av USAs rettsapparatet, in casu: den føderale domstolen i Manhatten distrikt. De skyldige er blitt  og blir fortsatt, beskyttet mot rettsforfølgelse.

    Ingen leser av denne boken kan unngå å merke seg at Russland ikke har fått noen sentral plass i verket, ganske enkelt fordi temaet er et annet. Likevel er det innlysende at landet hele tiden har ligget der det ligger, enten det heter Sovjetsamveldet eller  Russland.

    Derfor kan forfatteren  f.eks. ikke unngå å ta med samtlige data når han nevner et viktig politisk mord i 1981:

    «Drapet på Egypts president Anwar Sadat kunne aldri ha skjedd uten at det eksisterte et minimum av samforståelse mellom tre etterretningsorganisasjoner: den britiske, israelske. og den russiske».

                         Per-Aslak Ertresvåg

 

Noen få noter: Joseph Brewda: London Is Haven for Global Terrorism. Executive Intelligence Review vol. 24. nr, 47. 21. nov.1997.s.40

 

 Edward Spannaus: How Britain Creates and Controls Jihadi Terrorists. Executive Intelligence Review. vol 35. nr.50. 26. des. 2008. s.27. 

 

United States Congressional Research Service: Saudi Arabia: Terrorist Financing Issues. CRS Report for Congress, 14  sept. 2007

 

Permanent Subcommittee on Investigation US: Vulnerabilities to Money Laundering , Drugs, and Terrorist Financing: HSBC, Case History  17. juli 2012

Rettssaken mot Anders Behring Breivik:

Siste ord er sagt?

 

Av forfatter, tidligere sjefredaktør Per-Aslak Ertresvåg

 

Saken er overmoden. Tiden er kommet da det essensielle, men fraværende spørsmål i rettssaken mot Anders Behring Breivik ikke lenger kan forties.  Det har vært urovekkkende, ja sjokkerende, å observere at en norsk rett i det 21. århundre har oversett at der kunne finnes en totalt annen forklaring på forbrytelsen  og dens bakgrunn enn den blindt aksepterte.  Dommen skjulte at løsningen på «gåten ABB» overhodet ikke trengte å ligge i tiltaltes hode, men i en annen persons kontrollerende hjerne, fjernt fra rettssalens tiltaleplass.

 

    Gjennom uker foretok aktor, profesjonelle psykiatere og ikke minst selvoppnevnte amatører, det ene styrtdykk etter det annet for å avdekke Behring Breiviks sjelsdyp,  uten anelse om at det eksisterte en annen innfallsport til siktedes psyke og handlinger. Denne innfallsport heter mind control og sto åpen, og står fortsatt åpen, som en låvedør . Det antyder at Anders Behring Breivik  kan, og mest sannsynlig har vært, styrt i sine handlinger, utenfra, fra et menneske med  trening og kunnskap i bruken av viljekontroll.

 

     Et medlem av retten som privat og i ettertid ble stilt spørsmålet, vedgikk  at tanken om mind control  var totalt fremmed for retten, og følgelig heller ikke var blitt overveiet. Et neste spørsmål  er da hvordan slik kunnskapløshet om samtiden kan være mulig. Mind control er ikke science fiction, men dyster virkelighet -  praktisert i dølgsmål, såvel i  Norge som i andre land. 

 

    Å skaffe seg fullstendig kontroll over enkeltmennesker og etter hvert alle menneskers hjerne, var en drøm allerede i nazitidens Tyskland,   En intens forskning fant sted blant annet i enkelte  konsentrasjonsleire og minst ett relatert patent ble godkjent av nazimyndighetene i slutten av 1930 årene.

     Flere av disse nazistiske hjerneforskerne dannet kjernen i den enorme forskningsinnsats  som senere ble satt i gang i USA og, for CIAs regning, også i Kanada. (Kanada-forsøket, i et ønske om å skjule uhyggen for amerikansk opinion -  ble avdekkket, med skandale og store erstatningskrav som følge)  Men etter  ytterligere noen  år, der mange forsøkspersoner ble ødelagt for livstid, nådde vitenskapen forskningsmålet. 

    I omfang, kapital, menneskelige og materielle ressurser, er det bare USAs anstrengelser for å framskaffe atombomben, som overgår landets samlede forskningsinnsats for å skaffe seg full kontroll over den menneskelige hjerne. Hundrevis av landets fremste hjerneforskere og rundt et åtti-tall av USA mest prestisjeredne universiteter og forskningsmiljøer ble etter hvert dypt involvert.

     Senere begynte amerikanerne omfattende  tester i sin egen befolkning av resultatet. Så ble andre lands befolkning  trukket inn. Skylapper og nordmenns ikke helt ukjente naivitet, har gjort Norge til et yndet testområde. 

     Uten å skjønne den personlighetsendring som skal til, og som er forutsetning for gradvis å underkaste seg en annens styringsvilje, har sannsynligvis  flere titalls intetanende nordmenn, periodevis, eller på lengre sikt, de siste 10-20 årene, mistet kontroll over egen personlighet, med skjebnesvangre konsekvenser. Styringspersonens vilje og hensikt avgjør om kontrollen kan skjerpes, om repene må strammes inn,  slakkes på, eller oppgis.    

    

Det  politiske, sentrale spørsmål blir: Ble den kontrollerte person, i dette tilfelle, Anders Behring Breivik, endt opp som fatal gjerningsmann? Og dermed også selv som offer?  Gjenopptakelse av Behring Breiviks rettssak er likevel samfunnets minst presserende problem.  Konsekvensene av realitetene bak mind control er dramatiske langt utenfor rettssalen etter 22. juli. Nesten alt som tidligere har vært fast fjell i rettssamfunnet  Norge vil riste under oss.

    Det viktigste som må skje nå, her i Norge og i andre land, er at vi både   enkeltvis, men også kollektivt , som samfunn, må våkne, fatte at vi befinner oss i fare, og at forsvar av vårt demokrati og vårt rettssyystem krever ny innsikt, klar bevissthet, aktiv handling på flere områder,  og ikke minst en rekke nye lover.

    

    Demokrati og spørsmål om personlig frihet har ikke lenger noe reellt innhold. Folkestyrets funksjon, en dommers avgjørelse i retten, hvor finnes rettsgarantiene? Enten vi vil eller ikke;  på leting etter løsning, må vi skrape på bunnen av vår trivielle politiske sandkasse. Der nede nytter det ikke lenger å gjemme hodet.

Northug og andre idoler lever farlig

Igjen har det norske folk  opplevd et drama som fyller avisene med gjetninger, spekulasjoner, og teorier som skal forklare, eller bortforklare, en persons uforklarlige  offentlige opptreden.Denne gang er det ski-esset Petter Northug som har gått amok. Rattfyll, påkjørsel, flukt fra totalvraket kjøretøy,  flukt fra tilskadekommet medpassasjer og personlig ansvar.

 

Og man spør seg:  Når fernissen, glamouren, er skrapet av, er dette, den virkelige personen, skikongen, helten Petter Northug? Ingen kan gi noe fyllestgjørende, overbevisende svar,  minst fra personer som påberoper seg innsikt i menneskesinnet. Northugs handlingsmønster, har ikke bare denne ene natten, men i lang tid,  vist påfallende fellestrekk med sviktende dømmekraft hos et økende antall nordmenn som sporer av og foretar seg handlinger  som synes ubegripelig  både for dem selv og deres omgivelser.

Ugjerningsmannen fra Utøya, Behring Brevik, kan ha vært offer for en slik selvskadelig handling,. I hans fryktelige fotspor lå det mange unge ofre.Men han var også selv et offer, som alle blir når de er frarøvet  sin dømmekraft,  Først frarøvet sin egen dømmekraft ,er de lagt åpen  for mind control, Eksterne krefter har overtatt.. Følgene blir katastrofale.

Høyt respekterte politikere, Gro Harlem Brundtland, Kjell Bondevik, unngikk såvidt å begå en handling som om den ikke ville blitt stoppet, ville svekket deres omdømme og tillit for all tid.

Verdens  finansielle maktelite som kontinuerlig arbeider for å få kontrollen over hvert enkelt land, har lenge arbeidet iherdig for å få ryddet de siste stengsler  til side så de kan tre fram. Bruk av terror er bare ett av midlene. De må også diskreditere våre  poitikere, myndighetspersoner og andre  for å rive ned vår tiltro og respekt for dem. Mind control er det effektive våpen mot mennesker som først har fått svekket sin dømmekraft. 

Nødvendig spørsmål om link Kongsseteren i 80-årene og regjeringskvartalet 22.juli

Av Per-Aslak Ertresvåg

 

Ufrivillig fikk den nye borgerlige regjering kastet en sak i fanget som den ikke var og fortsatt ikke er, forberedt på å se i øynene, men som i mer enn én betydning har politisk sprengstoff i seg.

Terroren mot regjeringskvartalet, massakren på Utøya og rettssaken mot Anders Behring Breivik vil aldri nærme seg en oppklaring uten at den knyttes til et angivelig attentatforsøk mot Kong Harald som er dysset ned. På Kongsseteren ble det i 1980-årene installert et radiosenderanlegg som hevdes å ha vært den ytre årsak til at Kongen i to omganger måtte hospitaliseres for operasjoner.

Å bli utsatt for lav/høyfrekvent stråling er ikke bare risikofyllt. På sikt er det livsfarlig. I min siste bok i trilogien om den internasjonale sammensvergelsen som truer verden i dag, «Norge, et hjerne- finans- og maktkontrollert samfunn?» gir jeg et bilde av det drama som i det skjulte utspilte seg rundt Kongen på hans private rekreasjonssted da man oppdaget radiosenderanlegget. Det bestrålte Kongens bolig fra et bøttekott - dag og natt.

Jeg henter dette avsnittet fra boken:

«En ekspert på slike installasjoner ansatt i et av de store internasjonale selskapene i Norge, fikk seg forelagt tekniske detaljer i anlegget uten lokaliseringen, bare at det var installert innendørs i en bolig. Han ville først ikke ta saken alvorlig, men slo det bort som en spøk. Da det gikk opp for ham at det dreide seg om en konkret sak, utbrøt han spontant: men dette er jo et drapsforsøk!»...

«Dette er jo et drapsforsøk!»

Var det et drapsforsøk? Det vet man ikke fordi hele anlegget raskt ble rigget ned og fjernet. Årsaken til denne bråhast var at andre blant de ansatte på Kongsseteren, eller som oppholdt seg der, også ble syke av strålingen, noe som er omtalt i boken.

Ytterst forunderlig er at en sak hvor Kongens person, rikets konstitusjonelle overhode kan ha vært målskive for et attentat, ikke ble etterforsket, og at det inntrufne ikke ble belyst gjennom en rettssak. Det ville vært naturlig, eller mer presist: nødvendig. Hvorfor skjedde ikke det?

 Hvem hadde motiv, og innflytelse, til å dumpe en oppklaring? 

En av aktørene som utførte jobben med montering var tidligere polititjenestemann, de andre var ansatt i Telenor, alle var frimurere. Breivik var frimurer. Minst ett av medlemmene i undersøkelseskommisjonen var frimurer.

 

Noe av det som foregikk bak og utenfor den offentlige scenen også i vårt eget land, sto allerede klart for meg da jeg skrev boken «Sov mitt lille Norge»: 

«Ett fenomen er lett å forutse: Dersom den internasjonale finanselitens diktatur vinner fram, og når frontene er kommet nærmere de siste festningsverker, vil de rette skytset inn mot en av vårt lands hittil sikreste bastioner: det norske kongedømmet.... Kongehuset utgjør derfor en bøyg for internasjonale innbrytere som vil omskape verden og innføre «a New World Orden.»

Det jeg på det tidspunkt imidlertid ikke hadde forestilt meg, var at noen kunne tenkes å overveie et direkte fysisk angrep mot H.M Kongen. Men nettopp slike tanker spøkte i hodet på flere med bakgrunn i Frimurerlosjen og kom offentlig til uttrykk, i radio og i bøker. Som innbegrepet av selve vår konstitusjon sto H.M. Kongen i vegen for mektige krefter.

Da den dødelige innstallasjonen var fjernet fra Kongsseteren, og Kongen og hans familie var utenfor øyeblikkelig fare, må spørsmålet ha meldt seg for aktørene bak radio-senderanlegget: Hva skal vi finne på i stedet? 

Hvor er det neste svake punkt i Norges myke underliv, som kan rammes med ett eneste sjokk ? Dette ufordragelig landet, med sin demokratiske forankring, sin utfordrende harmoni og irriterende økonomiske suksess, må lammes, diskrediteres, slettes av kartet. Men hvordan? For å forstå grunnlaget for slike spørsmål må vi kaste et blikk bakover og fatte litt av hva som har foregått der.

 

xxxx

 

Tusenvis av amerikanere, europeere, deriblant også nordmenn, har de siste ti¨årene begått dumheter, feilgrep, overskredet moralske personlige sperrer uten å forstå hvorfor og hvordan de kunne være delaktig i slike handlinger.

Disse ulykkelige kan ha vært offer for vitenskapelige forsøk med mind control. Ofrene begår irregulære handlinger, også om det strider mot deres egen moral. Men siden dette dreier seg om et av etterkrigstidens største og hemmeligste forskningsprosjekt, er såvel ofrene for forsøkene som samfunnet forøvrig både uvitende om sammenhengen og forsvarsløse overfor dem.

  • Dette er ikke meg! utbrøt Rune Øygard, nær venn av landets statsminister og overgrepsdømt Arbeiderparti-ordfører i Vågå, i et intervju med VG i november 2011. 

«Dette er ikke meg!» Når man generelt gransker menneskers atferd i våre dager må man medgi at intet synes lenger å være helt utenkelig. Likevel, når man følger, eller kjenner, personen Rune Øygards bakgrunn, hans alder, posisjon, habitus, så vil hendelsene virke ubegripelig. Hverken hans handlinger, anklagene eller dommen synes å stemme overens med mannens personlighet og historie. Men altså likevel.

Har Øygard vært utsatt for mind control?

Høsten 2002 brakte avisene en annen, kanskje enda mer foruroligende nyhet, en

politisk skandale. Flere tidligere stortingsrepresentanter, blant dem to tidligere statsministre, Gro Harlem Brundtland og Kjell Magne Bondevik, hadde trukket pensjonspenger fra Stortinget som de ikke hadde rett til. 

Noen offisiell forklaring eller unnskyldning for alle parter er ikke klart kommet fram. Likevel finnes en mulig forklaring som det offisielle Norge ikke vil tenke, som unndrar seg erkjennelse fordi den ryster en grunnvoll i vår arkaiske tankeverden: Særlig når to tidligere statsministre ble implisert, kan man simpelthen ikke se bort fra at de begge kan ha vært utsatt for forsøk på mind control. En slik slutning blir enda mindre urimelig dersom man reiser spørsmålet om motiv bak.

Den finans-eliten som har kastet sine øyne på Norge har lenge vært utålmodig etter å feie vårt folkestyre av banen. For å påskynde denne prosessen er det viktig å diskreditere norsk politikk og norske politikere. Motivet er med andre ord å ødelegge vanlige nordmenns tillit til norsk politikk og norske politikere, et arbeid som har pågått lenge.

Personer som har vært utsatt for mind control, er sjelden klar over hva som hender med dem. 

Rune Øygard, presset opp i en håpløs situasjon, kunne ikke innestå for den unge pikens opplevelse av overgrepene han er anklaget for, simpelthen fordi slike handlinger var fremmed for ham. «Dette er ikke meg» En «sann» følelse for ham.

Mens Gro Harlem Brundtland og Kjell Magne Bondevik sank ned i pengemyra, klappet kjønnsfellen sammen om Øygard. Ingen tør påstå at de ble styrt utenfra. Men tar man alle forhold i betraktning, og vet at tallrike liknende tilfeller finnes, burde det offisielle Norge være ærlig nok til å våge å tenke én gang til, om tanken enn er skremmende ved sine konsekvenser.

++

Amerikanernes  vitenskapelige kraftinnsatsen bak to atombomber som  satte punktum for 2. verdenskrig ble etterfulgt av en annen, ikke mindre grensesprengende plan. Atombomben var trass i alt et jordisk prosjekt. Nå gjaldt det noe enda større, noe guddommelig, å skaffe seg kontroll over menneskenes hjerne, hvert enkelt menneskes tanker, dets innerste håp, planer og drømmer. Robert Jungk, kanskje det 20. århundres største journalist, skrev i sin bok »Fremtiden er begynt»: De skulle overta Guds plass. De skulle ha kontroll med selve Altet. 

Intet mindre.

Derfor fikk over et tyvetall av USAs største og mest prestisjefylte private og offentlig universiteter og forskningsinstitutter, samt en eksklusiv kontingent av verdens mest ambisiøse hjerneforskere, arbeidsoppgaven med ett mål for øye: finne ut hvordan prosjektet kunne realiseres med suksess.

 

Mind control var stikkordet, koden, som ble grensesettende for minst et par forskergenerasjoners hemmelig innsats innen biologien i USA. Siden fulgte år med testing på uvitende mennesker i USA og Vest-Europa. Hvor mange tusen ofre for slike forsøk finnes i Europa? I Norge? 

Det som er bortimot et mysterieum under rettssaken mot Anders Behring Breivik, er det totale fraværet av den tanke at man kanskje sto overfor et tilfelle av mind control. Ingen anså eksistensen av mind control som en mulig, ja, som den mest sannsynlige, mest nærliggende, faktisk også enkleste løsning på den såkalte «gåten Anders Behring Breivik». At ikke et eneste lite streif av uro dukket opp som at forklaring av det uforklarlige kunne finnes et annet sted enn der juss og psykiatri rutinemessig lette, kan ikke unngå å møte skepsis. Er norsk offentlighet i sin helhet ignorant?

 

Selvfølgelig. En slik forklaring er ikke identisk med Løsningen. Bevisene melder seg ikke av seg selv. Det som synes sikkert er at ingen av de psykiatriske konklusjonene og de amatørmessige psykologiske gjetninger som daglig ble lansert, tåler kritisk ettertanke. Med bakgrunn i vitenskapelig hjernekontroll, mind control, trenger man ikke gjette. Man vet. Det er forskjellen når sluttproduktet etter milliardinvesteringer gjenniom flere år kobles inn.

Verdens finanselite og deres proselytter er i besittelse av et redskap som de har ønsket seg fra lenge før den kalde krigen. Kan noen tro at de har skaffet seg dette fantastiske verktøyet uten å ville anvende det til sine formål? 

Anders Behring Breiviks problem er også vårt. Han var eksekutør både i regjeringskvartalet og på Utøya, men også selv offer. Det spørsmål vi ikke våger å stille er: Dersom Behring Breivik var under mind control, hvem kontrollerte ham? Finnes der en forhistorie som setter uhyggen i perspektiv og kanskje kan opplyse oss om dirigentens mørke miljø og motiv? Finnes der en link, forbindelseslinjer, mellom Kongsseteren og regjeringskvartalet?  De virkelige angrepsmålene var i begge rettet mot vårt styringssystem, Konge og Regjering, forankreti i konstitusjonen.Slike spørsmålet har man ikke kunnet stille. Det vekker skepsis til rettergangen og det som fulgte.

 

Og Utøya? Blodsutgudelsene der den 22. juli hadde trolig flere formål. Men først og fremst førte både de gruoppvekkende redslene der og rettssaken til å avlede opinionens oppmerksomhet fra betydningen av det sentrale:angrepet mot landets maktsentrum, regjeringen.


Høyres bumerke for ettertiden

 

Av Per.Aslak Ertresvåg

 

For en tid siden  avla jeg et besøk i Nidarosdomen, en skikk jeg har  fulgt i mange når jeg er på de kanter. Til ettertanke, og stillhet.  Storheten og skjønnheten i dette veldige  kirkerommet fyller en alltid med ydmykhet. Hvilke følelser og forventninger hadde de første byggmestre og håndverkere som satte det hele i gang - i det 11. århundre? Hvor mange sjeler bodde i byen Nidaros på den tiden.? I hele riket? Hvilken gripende visjon skulle i de følgende århundrer realiseres for etterkommerne!

Det uvirkelige som slår en, er at dette største av alle nordiske storverk gjennom tidene, kunne skapes fra visjonen hos en så liten, fattig og uorganisert gruppe mennesker.

Også i vår egen tid reises byggverk som tiltrekker seg oppmerksomhet i Norge. Sjeldnere finner man sjel i byggverkene. Størrelsen er det ikke noe å si på. Den ytre formen kan også ha sin fortelling. 

Kanskje det mest tydelige og manifeste av dagens bygningsmessige budskap kommer fra en kompakt blokk av svart, grå, hvite bygninger som eksisterer både enkeltvis og som kollektiv.  På sørsiden av Sentralstasjonen, i landets hovedstad, øst for operaen, med fri utsikt mot fjorden har et kompleks av høyhus skutt i været, med fasader  proppfull av flitter og glans. Her har Kapitalen rottet seg sammen med vår tids budskap: Kapitalmaktens arroganse.

Ikke direkte utilnærmelig,, ikke direkte stygt. Men massivt,  sterilt, som et  festningsverk på hovedstadens solside, med  god avstand til omgivelsene, som vollgraver. Og med en ekstra virkning i tillegg: ikke bare at  bydelen bakenfor er avskåret fra fjorden. Halve året vil også solen være borte på grunn av høyhusenes skygger som raker godt opp i siden på Enerhaugen.

  Ved vannkanten har man, med andre ord, plassert kapitalen og penge- profesjonen på orkesterplass med fjordpanorama, mens bydelen bak er lagt i skygge. (Vanlig oppfatning er vel at penger formerer seg best i hel- eller halvmørke)

 

 

Er denne kolossen  for penger og makt virkelig et uttrykk for vår tids  norske sinn og psyke, enn si moderne byplanlegging? Hvis byplanlegging har noe med harmoni  i et fellesskap å gjøre, er da en slik firkantede vorte plassert på soldsiden, godt tenkt? Oslos diamant,  havnens strandsone, er her omskapt til et ideologisk oppvekstområde for pengemakt. Uten påviselig grunn, synes dette hovmodige kollektiv å flagge med Høyres umiskjennelige bumerke. 1000 års tenkning har ført  oss fra Nidarosdomen til Pengedomen. 

Og som om én ulykke ikke er nok, klarer man til sist, med kjøp og salg og smartness, å trasse gjennom prosjektet  LAMBDA, også i vannkanten.  Munck gjennom åtte til 10 etasjer.

Men etter festrusen kommer hverdagen. Da blir det nok ikke så få såkalte ansvarlige bystyrerepresentanter  som gjerne skulle sett at deres navn ikke var  så fast knyttet til eventyrprosjektet. Etter et sceneskifte forflyttes vi fra dårenes tid til tårenes tid.  Lambda har fra første stund vært  et én manns prosjekt, skakk-kjørt til øverste etasje. Bernt Stilluf Karlsen, formann i styret for Oslo havnevesen, klarte det, mens demokratiet kom till kort. Havnestyrets formann har, som kanskje den eneste, grunn til å smile. LAMBDA viser at pengenes makt er viktigst og at folkestyrets ideal ikke nødvendigvis har noen reell plass i prosessen. Framtidens tårer vil ikke hjelpe.

Mykoplasma - truselen fra chemtrails

 

 

 

I vår som i fjor vår, sommer og høst har våkne nordmenn kunnet iaktta hvordan himmelrommet over stedet de bor fylles opp av chemtrails, kjemiske flyspor, Chemtrails inneholder kjemiske bestanddeler som påvirker vår helse, og som nettopp har til hensikt å påvirke, det vil si svekke, helsen vår og gjøre oss mindre motstandsdyktige overfor infeksjoner eller sykdommer. Flyene som utfører disse toktene natt og dag er oftest NATO-fly uten kjennetegn.

Norges mest berømte unge svømmer, Alexander Dale Oen som døde for et år siden av en ukjent sykdom, har på forunderlig vis medført at chemtrails som fenomen er avdekket som  den reelle trussel det utgjør. Dette ble nylig avslørt av selveste Aftenposten, uten at Aftenposten  selv forsto informasjonen som den gjenga.

Den 16-år gamle Christoffer Solberg Jørgensen fra Trondheim er et av de nye store svømmehåp, ble plutselig alvorlig syk uten at legene kunne finne noen påviselig årsak. Christoffer ble slapp, kvalm og utslitt bare han tenkte på trening. Legenes  diagnose så langt var at han var overtrent. Kroppen sa simpelthen stopp.

Men familien ga seg ikke og i lys av hva som hadde skjedd året i forveien med  Dale Oen, ba de legene om å foreta grundigere undersøkelser, og da fant man at Christoffer hadde pådratt seg en mykoplasmainfeksjon som  angrep luftveiene og  hjertet.  Han var livstruende syk. Pasienten fikk umiddelbart ordre om å slutte med all trening og hvile ut.

Han er nå helt friskmeldt. Det går bedre og bedre, heter det i Aftenpostens reportasje.

Det Aftenposten, og heller ikke andre norske medier har fått med seg er at mykoplasma nettopp er et av de stoffer som strømmer ut fra NATO-flyene når de skaper sine kjemiske flyspor, chemtrails. Mykoplasma en av mange ingredienser som dannes, som faller ned og forurenser jordsmonn og vann og som vi alle før eller siden får i oss. Det skjer direkte fra luften når vi trekker pusten dypt, eller gjennom vann. Men ifølge godkjent norsk  politisk ideologi finnes det ikke noe som heter chemtrails, og følgelig kan det offisielt heller ikke falle ned  et produkt skapt av chemtrails. Slik blir opinionen forledet av medier som ikke lenger makter sin oppgave som tidligere var å informere.

Temaet  chemtrtail er bredere behandlet i Boken Sov, Mitt lille Norge, som utkom høsten 2008.


Mandelas uomgjengelige poeng

Har man fulgt med i amerikansk utenrikspolitikk gjennom en generasjon eller mer, og leser dagens aviser om USAs klappjakt på en av deres egne  høyt betrodde  medarbeidere, Edward Snowdens (30), flukt fra hjemlandet,  melder det seg  mange slags tanker.

For en generasjon siden inneholdt avisene med  visse mellomrom nyheter om en eller annen  koryfé  som «hadde hoppet av»  fra det komunistiske paradiset. Motivene kunne være forskjellige. Ihvert fall enkelte av disse  avhopperne var styrt av en privat moralsk kraft som bød dem å bryte med et regime hvor løgn og forbrytelser gjorde fortsatt arbeide i deres tjeneste  uutholdelig.2

"Verdens største demokrati " (?) har forlengst kommet i en liknende situasjon.  En modig opprørers flukt fra en forbrytersk stat synes å være eneste redning for å bevare selvrespekt og troskap overfor egne høyverdige moralske prinsipper.

I året året 2000, utkom  i USA boken Rogue State (Kjeltringstaten), A guide to the Worlds Only Superpower, av den amerikanske journalisten Wiliam Blum.

Som undertitelen antyder, var boken en guidebok et register som, over mer enn 300 sider fortalte om USAs forbrytelser  verden over. Mot sivilbefolkningene i andre land,  mot mange titalls  regjeringer, men også mot USAs egne soldater.  I ettertid er det antatt at bortimot 100 000 av  deres egne solater under Gulfkrigen i 1990 ble utsatt for eksperimenter med  kjemiske og biologiske våpen, også saringass. Bare en brøkdel av slike hemmelige overgrep er  senere avdekket av Wikileaks. Side etter side brettes forbrytelsene ut. Krigsforbrytelser er USAs kjennemerke.

Da NRK i morgennyhetene først kommenterte avsløringene om USAs tilgang til data fra de internasjonale nettgigantenes trafikk og Edward Snowdens flukt, dreide kommentarene seg om hvilken dom som ville innhente den 30-årige varsleren om han ble tatt, ikke ett ord om hvilke reaksjoner som burde iverksettes overfor sikkerhetsmyndighetene i USA.

Ifølge  NTB skal norske myndigheter nå ha vendt seg til USA med spørsmålet om USA har handlet  med data som berører norske inteesser. Hvilket svar kunne man vente fra en notorisk løgner?

Den tidligere soldaten Bradley Manning har tidligere brutt ut og  lekket om myndighetenes kyniske og forbryterske handlinger overfor verdenssamfunnet. Han er nå stilt for retten og mange venter han vil få livstidsdom.Snowdens skjebne, om han blir grepet, vil neppe bli mildere.

Så har verdenssamfunnet fulgt en tredje varsler,  Wikileaks-grunnlegger  Julian Assange, med midlertidig adresse Ecuadors ambassade i London. Forsøker Assange å flykte fra sitt bur, vil England sørge for at han ender i en rettssal i USA, via en omveg i Stockholm.

De tre varslerne her representerer verdens samvittighet. Men for ganske mange, også norske politikere, er bildet annerledes. Samme hva vår store allierte foretar seg, finnes der unnskyldninger. Løgner og grusomme forbrytelse eksisterer ikke på dette landets merittliste. Den norske politiske blindhet på dette punkt er uhelbredelig, og lite å gjøre med.

«The United States is good. We try to do our best everywhere», uttalte  Madeleine Albright til New York Times ved en anledning.

Nelson Mandeles erfaring var en annen. Til samme avis var dette hans attest, i et intervju i 1997: «How can  they have the arrogance to dictate to us where we should go or which countries should be our friends?   Ghadafi is my friend. He supported us when  we where alone and when those who tried to prevent my visit here today were our enemies. They have no morals. We cannot accept that a state assumes the role of the world´s policeman.»

Her er et uomgjengelig poeng: De som har makten har ingen moral. Hverken nå, ikke i fortiden, og neppe i fremtiden, slik den ser ut.

Mykoplasma - truselen fra chemtrails

I vår som i fjor vår, sommer og høst har våkne nordmenn kunnet iaktta hvordan himmelrommet over stedet de bor fylles opp av chemtrails, kjemiske flyspor, Chemtrails inneholder kjemiske bestanddeler som påvirker vår helse, og som nettopp har til hensikt å påvirke, det vil si svekke, helsen vår og gjøre oss mindre motstandsdyktige overfor infeksjoner eller sykdommer. Flyene som utfører disse toktene natt og dag er oftest NATO-fly uten kjennetegn.

 

 

Norges mest berømte unge svømmer, Alexander Dale Oen som døde for et år siden av en ukjent sykdom, har på forunderlig vis medført at chemtrails som fenomen er avdekket som  den reelle trussel det utgjør. Dette ble nylig avslørt av selveste Aftenposten, uten at Aftenposten  selv forsto informasjonen som den gjenga.

Den 16-år gamle Christoffer Solberg Jørgensen fra Trondheim er et av de nye store svømmehåp, ble plutselig alvorlig syk uten at legene kunne finne noen påviselig årsak. Christoffer ble slapp, kvalm og utslitt bare han tenkte på trening. Legenes  diagnose så langt var at han var overtrent. Kroppen sa simpelthen stopp.

Men familien ga seg ikke og i lys av hva som hadde skjedd året i forveien med  Dale Oen ba de legene om å foreta grundigere undersøkelser, og da fant man at Christoffer hadde pådratt seg en mykoplasmainfeksjon som  angrep luftveiene og  hjertet.  Han var livstruende syk. Pasienten fikk umiddelbart ordre om å slutte med all trening og hvile ut.

Han er nå helt friskmeldt. Det går bedre og bedre, heter det i Aftenpostens reportasje.

Det Aftenposten, og heller ikke andre norske medier har fått med seg er at mykoplasma nettopp er et av de stoffer som strømmer ut fra NATO-flyene når de skaper sine kjemiske flyspor, chemtrails. Mykoplasma en av mange ingredienser som dannes, som faller ned iog forurenser jordsmonn og vann og som vi alle før eller siden får i oss. Det skjer direkte fra luften når vi trekker pusten dypt, eller gjennom vann. Men ifølge godkjent norsk  politisk ideologi finnes det ikke noe som heter chemtrails, og følgelig kan det offisielt heller ikke falle ned  et produkt skapt av chemtrails. 

Temaet er bredere behandlet i Boken Sov, Mitt lille Norge, som utkom høsten 2008.


Libya Dette visste du ikke!

Og dette ville makten heller ikke at du skulle vite! 

 

Den libyske statsleder Moammar Gadaffi er blitt skutt og drept i sitt eget land av fremmede  okkupasjonsmakter, og vi ser de vanlige mønstre vi har sett med Irak. Afghanistan, Egypt og nå Libya. Syria, Iran, Yemen står for tur. USA med sine allierte framstiller de drepte diktatorer som grusomme mennesker og de fremmede makter må derfor invadere og gripe inn i selvstendige nasjoner for å skape «demokrati».

Vi har sett hva lags demokrati invasjonene har ført til. Landene er lagt i ruiner og folket lider. Målet er å fjerne de sittende  statsoverhoder og erstatte dem med lakeiene til makthaverne bak Den nye verdensorden. 

Her er noen fakta om Libya og Moammar Gadaffi:

* Under Gadaffi var strøm (elektrisitet) gratis for alle borgere. Det var ingen strømregning å betale.

 

  • Det var ingen utlånsrenter på banklån. Bankene i Libya var eid av staten og låntakerne fikk rentefrie lån.
  • Alle nygifte par i Libya fikk et tilskudd på 300 000 kroner av staten for å etablere sitt nye hjem.
  • Å ha sitt eget hjem ble regnet som en menneskerett.
  • All utdannelse og medisinsk behandling i Libya var  gratis. Før Gadaffis tid kunne bare 25 % av befolkningen lese og skrive, men Gadaffi brakte brakte tallet opp til 83 % før han ble skutt.
  • Hvis en borger i Libya  ønsket å begynne med jordbruk fikk vedkommende gratis jord, gratis bygninger, utstyr, frø og alt som var nødvendig for å drive en gård.
  • Hvis en borger i Libya ikke kunne få medisinsk behandling i sitt hjemland fikk de tilskudd av staten til å reise utenlands for å få den behandling de trengte. De fikk sågar over       12 000 kroner i måneden for husrom og bil.
  • En borger i Libya fikk 50 % avslag i prisen som tilskudd når vedkommende kjøpte ny bil. 
  • Bensinprisen  i Libya under Gadaffi  lå på rundt 84 øre pr. liter.
  • Libya hadde ingen utenlandsgjeld, men landets reserver på 900 milliarder kroner er nå likevel sperret (stjålet) over hele verden
  • Hvis en nyutdannet libyer ikke fikk seg arbeid etter utdannelsen, betalte den libyske stat et tilskudd tilsvarende årslønnen i forhold til utdannelsen inntil  vedkommende  fikk seg arbeid.
  • En viss prosentandel  av Libyas  oljeinntekter ble automatisk overført il borgernes bankkonti.
  • En kvinne  i Libya som satte barn til verden fikk et tilskudd på 30 000 kroner av staten
  • 25% av libyerne har  universitetsutdannelse.
  • Oberst Gadaffi sørget for å gjennomføre et av verdens største vanningsprosjekter (den store menneskeskapte elva for å skaffe ferskvann over hele den libyske ørken. (Kilder:: Disinfo.com. samt en rekke andre.)

Dette visste du ikke om Gadaffi  og Libya fordi vinklede medier holdt det hemmelig for deg, mens de samtidig demoniserte Gadaffi for å få han fjernet og erstattet med en underdanig lakei for Den nye verdensorden.

 

---------------------

 

Ovenstående er i sin helhet gjengivelse av en artikkel i  det kristne tidsskriftet Innsyn nr 1 2012.. Eier og redaktør som stort sett selv skriver alle artikler, har gjennom 12 år vært Åsmund Kaspersen, en av norsk pressens mest ukjente , men kunnskapsrike og djerve bølgebrytere.  Ved siden av det religiøse stoffet som ofte kan være  omdiskutert, bringer bladet tidsaktuell informasjon fra hele verden.  En enorm prestasjon ligger bak et slikt prosjekt som år for år, uten store fakter, bringer saklig og pålitelig fakta og innsikt over et bredt spekter.                                                                                           

For noen, kanskje viktigere enn både Aftenposten og Klassekampen.

PAE,


Hva vil Høyesterett gjøre?

For Norge som rettsstat, og for deg og meg, kan datoen 14. juni i år bli skjellsettende, kanskje  få dramatiske følger.

Da skal Høyesterett behandle og ta stilling til spørsmålet om hvordan landets høyeste domstol akter å reagere på at en ikke ubetydelig del av landets dommere har sneket seg unna plikten til å  avlegge den dommer-ed de er forpliktet av. Uten å ha avgitt denne dommer-eden  har de i virkeligheten ingen rett til å opptre som dommere. Likevel har ulovligheter og slendrian på dette avgjørende punktet pågått i årevis i det skjulte.

Det er selvfølgelig ikke uten grunn at vårt lovsystem har innført et samvittighetskrav til dommere. At  antakelig halvparten av dommerne har  unnlatt å undertegne dommerforsikringen reiser derfor  spørsmål om integritet, om  lovanvendelsenes gyldighet og rettssystemets troverdighet.

Spørsmålet er nå hva som skal skje med dette. Vil vår høyeste rettsinstans legge til grunn at den lovpålagte forsikring er og skal være ufravikelig og at rette instans - Domstoladministrasjonen i justisdepartementet - blir pålagt å rydde opp? Kanskje så mye som halvparten av våre dommere har operert i mildt sagt  i urent farvann. Konsekvensen er at domsavsigelser av "dommere" som etter loven ikke er dommere, kan vise seg ugyldige.

Søkelyset må uvegerlig også bli rettet mot Justisdepartementet som både har plikt og ressurser til å stanse en slik farlig utglidning.

Saken ble nylig reist i Stortinget av en representant for Fremskrittspartiet . Forlegenhet, sjokk og forvirring fulgte. Den som frambrakte saken var imidlertid den norske, uavhengige  og modige juristen Herman J. Berge, mobbet og truet til landflyktighet av  mektige krefter her i landet (og fortsatt forfulgt i utlandet). Han har skrevet en nesten 20-siders lang og grundig  betenkning om "Dommerforsikringens betydning".

Ordningen kom så tidlig som i 1927: "Jeg forsikrer at jeg samvittighetsfullt vil oppfylle mine plikter som dommer - at jeg vil handle og dømme således som jeg etter loven og min samvittighet kan forsvare, og hverken av hat eller vennskap, hverken for gunst eller gave eller annen årsak vike fra rett og rettferdighet." 

14. juni behandler Høyesterett skjebnen til denne alvorlige saken. Visstnok skal 3 - tre - timer være avsatt til å formulere beslutningen.  Betyr det at saken skal avfeies? Skal dette viktige rammeverk for domstolenes grunnlag ufravikelig håndheves?, Eller skal det forfall mange mener å se i dag,  forsterkes? Alt synes å stå på spill.

Uavhengig av utfallet gjenstår en opprydning i justidepartementet. At denne  farlige utglidningen har kunnet pågå gjennom år uten at  ansvarlige i departement har grepet inn, må gjøre oss alle urolig                                                                                                  

                                                                                                                                                                                      .pae

Politi og frimurere

Der er minst to alvorlige grunner til at det har vært vanskelig å ta selve rettssaken mot  Anders Behring Breivik alvorlig.

 

Retten, som skal representerer hele det norske samfunn, har brukt store ressurser på såkalt psykiatrisk ekspertise i et forgjeves forsøk på å trenge inn i Breiviks hjernevirksomhet, hans mentale tilstand. Den er vurdert generelt, men spesielt har man forsøkt å tolke personen Breiviks adferd under hans blodige drapsvirksomhet på Utøya. 

Ytterst lite har kommet ut av dette annet enn motsetningsfulle og usikre slutninger. Ikke et øyeblikk har man stanset opp og stilt seg det helt uunngåelige spørsmålet: Står man overfor et tilfelle av mind control hvor det eksisterer en fremmed person som har hatt det intellektuelle herredømmet over Breiviks tanker og handlinger? Skyldes blindheten blant dem som skulle stilt seg dette spørsmålet at kunnskaper om mind control er ukjent for norske psykiatere? Eller unngår man bevisst problemstillingen fordi alt da blir for komplisert?

 

Uansett, dersom norsk psykiatrisk miljø er fremmed for tanken, forsvinner ikke mind control som vitenskapelig faktum, som en «triumf» for  flere tiårs intens hjerneforskning.  Brukt og misbrukt.

Kan Breivik ha vært «a Manchurian candidate», brukt  som instrument av skjulte og mektigere krefter med sine egne hensikter? Da står man overfor en totalt annen sak. Dagens rettsforestilling vil få et annet og ytterligere ubehagelig innhold.

 

Det går trolig en rekke personer omkring i Norge i dag som uten å være  seg det bevisst kan ha vært, eller er under liknende traume på grunn av mind control. Og i de fleste av  tilfellene jeg har i tankene, ligger der etter alt å dømme politiske motiver bak.

Det sier seg selv at  det er fåmyttes å utstede  garantier om «sannhet»i slike saker Det blir hypoteser, gjetninger. Men ved at mind control er vitenskapelig utviklet og brukt, hjelper det lite å lukke øynene for realitetene. Allerede i  min bok Makten bak makten (2008) gjengis varsel i den amerikanske Kongress av den amerikanske legen, dr José Delgado om målet: «Vi må kontrollere hjernen elektronisk» 

 

Aviser, blant andre Aftenposten, har gjentatte ganger kommet tilbake et annet  spesielt forhold ved denne saken: politiets påfallende svake  innsats under dramaet.

 

Forsøk fra offentligheten på  å vriste ut oppklarende svar ved politiets angivelige feil og svikt, er blitt møtt med unnvikende strategier.

Et spørsmål som noen motstrebende må ha tumlet med er om det kan ligge direkte sabotasje bak politiets gåtefulle opptreden. 

Hvorfor det? Det framgår av spørsmålet at jeg ikke vet.

Men vi lever i forvirringens tid. Mangt som tidligere kanskje ikke hadde noen politisk mening, viser seg i dag nettopp å være styrt av politikk.

Over 200 norske politifolk er medlemmer av den hemmelige frimurerlosjen her i landet. Rundt  20 000 norske borgere er med på landsbasis. Disse  relativt høye tallene representerer i seg selv politikk. Mange som tilhører denne hemmelige klanen sitter i høye offentlige stillinger, blir oppnevnt i offentlige utvalg og verv. Hvem og hva representerer de? 

I den offentlig oppnevnte undersøkelses-kommisjonen som politifolkene sier de avventer rapporten fra, sitter også en frimurerbror. Betyr plasseringen der at han har en særlig kompetanse? Frimurere her i landet er blitt

dømt som kriminelle. Politifolk er dessverre kommet i avisenes søkelys for belastende handlinger. Hverken frimureri eller politibakgrunn innebærer samfunnsgarantier.

Breivik har utført de konkrete handlinger. Er alt dermed sagt?                                                            PAE

 

 

 

Flekktyfus, eller hva?



Se nøye på illustrasjonen som følger med her. Hva forestiller den?

Nei, det er ikke flekktyfus sett gjennom et mikroskop Det er et lite kartutsnitt fra et område rundt St.Hanshaugen i Oslo. Det viser tettheten av basestasjoner for mobiltelefoner, anlegg som uavlatelig, 24 timer i døgnet sender ut  lavfrekvent stråling. Andre steder i byen er tettheten av de små trekantene enda sterkere.

Du føler deg slapp? sier du. Du er konstant trett, får ikke sove? Du har mistet konsentrasjonsevnen? Mest sannsynlig vil en lege avvise dine klager. Slike sidevirkninger av stråling fra den lille dingsen i lommen eller vesken får ikke leger opplæring  i som studenter. De studerer ikke til ingeniør..

Men langt fra alle ingenører skjønner at et nettvverk  som dette har skadelige virkninger for mennesker (og dyr) og at kanskje noe av vår blendende teknologi  kan ha løpt løpsk. Derfor hender det at selv mennesker som teoretisk burde ha grunnlag for å forstå, overrasket kan oppdage at kroppen deres reagerer. De er blitt overømfindtlig overfor stråling.

Så lynet slår ned. Verden blir med ett snudd opp ned. Er de rammet kan de ikke alltid fortsette i jobben de er utdannet for.

En slik erkjennelse er ikke lett å fordøye - ikke for den som er rammet - men heller ikke for omgivelsene, kolleger, venner har arbeidet i samme miljøet uten å merke virkninger. Vanskeligst kan erkjennelsen være for firmaet som selv forårsaker  problemene.

Skulle du en dag bli rammet vil du kanskje oppdage at den som minst ønsker å ta virkeligheten inn over seg er staten Norge. Mens det er falt  tunge og viktige rettsavgjørelser i flere land som viser at myndigheter og domstoler har akseptert farene og skadene fra lavfrekvent  stråling og derfor alt har iverksatt nye vernetiltak og krav til reguleringer, har norske myndigheter foretrukket å lukke øynene.

Hvor lenge skal ignoransen florere?. Når skal menneskeverdet gjeninnsettes i førersetet?

pae

Nei, likevel intet foredrag på Tronsmo torsdag den 22.mars!

Til eventuelle venner:

Jeg må nok dementere at jeg skal holde foredrag på Tronsmo om min siste bok Norge- et hjerne- finans og maktkontrollert samfunn.? Forrige uke viste det seg at annonsene visstnok kom for sent til Klassekampen og Morgenbladet. Uheldig, selvsagt. Men, vi skulle  istedet forsøke torsdagen etter. Da ble alt klarere! Tronsmo hadde funnet ut at boken og foredraget ikke "passet inn" der! Kort sagt. Det frie ord, sannhet, passer ikke inn særlig mange steder lenger.  Makten tåler ikke flere avsløringer.

Men, episoden illustrerer  hva jeg har beskrevet i mine tre bøker. Selve fundamentet for vårt demokrati skal avvikles. Mennesker med makt  kan  selvsagt trekke et dypt  lettelsens sukk.En bedrift å få stanset denne forfatteren. Ikke utenkelig at det vanket  en dram eller to etter velgjort  såpill bak de berømte kuissene. Når og hvordan slå makten til neste gang?  undrer per-aslak

Foredrag hos Tronsmo bokhandel, torsdag 22. mars kl.17.00 OBS: NY TID

Min tredje og siste bok i min trilogi om den internasjonale konspirasjonen mot menneskeheten, "Norge, et hjerne- finans- og maktkontrollert samfunn? kom ut for knappe tre måneder siden. Torsdag, 22. mars holder jeg foredrag om temaet i Tronsmo bokhandel over temaet.  Interesserte er velkommen. Lett servering.

Vennlig hilsen, Per-Aslak Ertresvåg 

Velkommen til åpningen av min bloggside.

Det spørsmål vi nordmenn tydeligvis ikke så snart blir ferdig med er personen Anders  Breiviks sjels- og sinnstilstand  i tiden før, og spesielt selve dagen 22. juli i år. Tallrike og forskjellige beskrivelser er lansert med større eller mindre  autoritet.

Såvidt jeg har kunnet se synes én forklaring å ha vært fraværende.. Det er kanskje den enkleste, kanskje den mest sannsynlige forklaring. Men, må det tilføyes, kanskje også den mest besværlige å svelge for det offisielle Norge: Gjerningsmannen har handlet i den tilstand som i fagmiljøet heter "under mind control" - det vil kort sagt si at Breiviks hjerne har vært styrt  - uten hans viten - av utenforstående krefter. Hans egen vurderingsevne har vært satt ut av spill.

Mind control er en vitenskap som det har vært forsket  intenst på både klinisk og operativt gjennom minst et par tiår og det foreligger et betydelig materiale og tilgjengelig litteratur på området. Så tidlig som i 1970-årene foregikk det omfattende forsøk med bruk av personer som nærmest ble omdannet til levende roboter. At noen av de ufrivillige forsøkspersoner overlevde forsøkene og til og med fikk presset CIA til å utbetale betydelige erstatninger etter de tvangsmidler og den frihetsberøvelse de ble utsatt for, må sies å tilhøre miraklenes verden.

Temaet har opptatt meg gjennom flere år. Mye tyder på at flere nordmenn gjennom noen år har vært utsatt for ulike typer "mind control", uten at  det direkte kan skaffes håndfaste bevis. Det kan gjelde politikere, men også uskyldige mennesker utenfor den politiske sfære. Alle blir selvsagt ikke diktert til å begå drap. Poenget er at ofrene ikke skjønner at de blir manipulert.

Foreløbig kan vi bare stille spørsmålet om norsk rettsvesen og det norske samfunn med vår etter hvert velkjente naivitet, våger å reise denne saken innen de rammer som saken etter alt å dømme trenger.

P.A.E.

Les mer i arkivet » April 2016 » Oktober 2014 » Mars 2014
hits